Ofte stilte spørsmål om Stift Klosterneuburg

 

Click here for English


 Stift Klosterneuburg
 

 

Hva er et stift?

Hva betyr ”Klosterneuburg”?

Hvor gammelt er Klosterneuburg?

Hva er et sekulært stiftskapittel?

Når ble Stift Klosterneuburg et augustinerabbedi?

Augustinerne?

Hvem bor i Klosterneuburg?

Hvilke abbedier består den østerrikske kongregasjonen av?

Hva slags arbeid driver korherrene i Klosterneuburg?

Hva er en korherre?

Hva menes med regelbunden?

Hvilken regel følger korherrene?

Hvem grunnla da augustinerkorherreordenen?

Hvordan forstår korherrene fellesskapslivet?

Hvorfor mottar en korherre et nytt navn?

Hvorfor tiltales korherrene med ”Dom”?

Hvorfor bærer korherrene ordensdrakt?

Hvordan er drakten i dag?

Men hva er det rare hvite tøystykket?

Hva gjør augustinerkorherrene?

Vil jeg gjennom denne levemåten finne veien til hellighet?

Har denne levemåten frembragt noen helgener?

 

Hva er et stift?

Direkte oversatt betyr ”Stift” en stiftelse eller donasjon. De gamle klostrene i Østerrike og Tyskland ble grunnlagt eller stiftet av adelen, og hadde omfattende jordeiendommer. Det er klostrene til ”de gamle ordenene” – benediktinere, cisterciensere og augustinerkorherrer, som i Østerrike og Tyskland ofte kalles Stift.

Ordet ”kloster” kommer fra det latinske substantivet ”claustrum”, som betyr slå eller bolt, som igjen kommer av verbet ”claudere”, å lukke.
 

< Til toppen >

 

Hva betyr ”Klosterneuburg”?

Navnet Klosterneuburg består egentlig av tre ord: ”kloster” og ”neu burg”, som betyr ”ny borg”. St. Leopold etablerte begge tidlig på 1100-tallet.

< Til toppen >

 

 

Hvor gammelt er Klosterneuburg?

Den 12. juni 1114 la St. Leopold ned grunnstenen til byggingen av stiftskirken, som ble viet til Vår Frues fødsel. Abbediet er altså snart 900 år gammelt.

Opprinnelig var det et sekulært stiftskapittel St. Leopold opprettet.
 

 

< Til toppen >





Søndagsmesse i St. Paul i Bergen, vår nyeste menighet.

 

Hva er et sekulært stiftskapittel?

Et stiftskapittel er et annet ord for et ordenshus bestående av korherrer, på samme måte som tiggerordenenes hus ofte kalles konventer.

Når det gjelder betydningen av ordet sekulær, skiller Kirken mellom geistlige som tilhører en orden og de som ikke tilhører noen orden. De første kalles gjerne ordensprester, mens de sistnevnte kalles sekularprester. På norsk kalles sekularprester ofte verdensprester.

Sekulære kanniker eller korherrer var prester som levde i fellesskap, men som ikke hadde felleseie. Disse var gjerne ansvarlige for liturgien ved større kirker og katedraler. Fellesskapslivet var imidlertid begrenset.
 

< Les mer om munker, korherrer, tiggerbrødre og sekularprester >

< Til toppen >

 

Når ble Stift Klosterneuburg et augustinerabbedi?

I 1133 overførte St. Leopold kapittelet i Klosterneuburg til augustinerkorherrene. Dette var ikke overraskende, siden augustinerkorherrene var en viktig del av reformbevegelsen i Kirken på 1000-tallet.

De første korherrene kom fra abbediene i Passau, Salzburg og Rottenbuch.
 

< Til toppen >

 

Augustinerne?

Augustinerkorherrene kalles enkelte ganger bare for augustinere, noe som fører til en del forvirring. Det finnes nemlig to ordener som går under navnet augustinere: Regelbundene augustinerkorherrer (ofte bare kalt augustinerkorherrer – i England ble de kalt ”Austin” eller ”Black Canons”) og Augustins orden (augustiner eremittene – OSA – Ordo Sancti Augustini).

Alle augustinerkorherrene tilhører
Konføderasjonen av regelbundne augustinerkorherrer.
 

< Til toppen >

 

 

Hvem bor i Klosterneuburg?

Stift Klosterneuburg er en kommunitet bestående av 44 medlemmer. Det er ett av seks abbedier som inngår i Den østerrikske kongregasjon av regelbundne korherrer (på tysk Augustiner-Chorherren).


 

< Til toppen >

 

 

Hvilke abbedier består den østerrikske kongregasjonen av?

Herzogenburg, Klosterneuburg, Neustift, Reichersberg, St. Florian og Vorau. Bare Neustift befinner seg utenfor Østerrike, nærmere bestemt i Sør-Tirol, som ble en del av Italia i 1918, etter første verdenskrig.

Kongregasjonen består av 164 medlemmer fordelt på seks hus eller stift.
 

 

Korherrene er ansvarlige for over 100 menigheter i Østerrike og Sør-Tirol. Fra første søndag i advent 2003 har kongregasjonen også overtatt det pastorale ansvaret for Norges tredje største katolske menighet, St. Paul menighet i Bergen.

 

 

< Les mer om den østerrikske kongregasjonen >

< Til toppen >

 




 

Hva slags arbeid driver korherrene i Klosterneuburg?

De fleste prestene i Klosterneuburg er tilknyttet sjelesorgen. Dette betyr at de er menighetsprester. Dette har ikke alltid vært tilfelle – i alle fall ikke i like stor grad som i dag.

Alle husene i kongregasjonen driver menigheter i tillegg til apostolater innen utdanning, katekese, retrettvirksomhet og åndelig utvikling. Stift Klosterneuburg betjener 24 menigheter i og omkring Wien (se kart) og en i Bergen.

Menighetene varierer i størrelse fra et par hundre personer til over ti tusen. Antall prester avhenger av menighetens størrelse.

I tillegg til det prestlige apostolatet har Stift Klosterneuburg også ansvaret for en dyrebar kulturell og kunstnerisk arv, og er aktivt engasjert i ulike sosiale og økonomiske virksomheter.
 

 

< Besøk hjemmesidene til Klosterneuburgs menigheter >

 




 Den nygotiske sognekirken i Donaufeld. Bare 90 år gammel er dette en av våre nyeste menigheter.


 
Hva er en korherre?

En korherre eller kannik er en prest som tilhører et prestefellesskap og lever etter en ordensregel. Til hans oppgaver hører til den høytidelige feiringen av liturgien i en bestemt kirke.

Denne gamle betegnelsen kommer fra biskopens liste eller ”kanon” over prester. Dette var prestene som tilhørte bispedømmet eller biskopens medhjelpere i katedralen.
 

 

 

< Les mer om korherrenes historie >

< Til toppen >

 

 


 Dearly Beloved, we ought, above all things, to love Almighty God and then our neighbor; for these are the principal precepts delivered to us in the Holy Scriptures.

-- Prologue to the Rule of St. Augustine
 

These commands that follow are called a Rule (regula in Latin), because in them is expressed the pattern of holy living.  Now a rule is some named because is it the source of direction and instruction.

Where we speak of a rule, the Greeks use the term Canon.  Hence from the Greek the name Canons or Regulars is also applied to those who live in religious houses and lead a Canonical and apostolic life, according to the precepts of regular observance laid down the by the holy Fathers.

-- An Explanation of the Rule of St. Augustine by Hugh of St. Victor
 

 

Hva menes med regelbunden?

En korherre eller kannik er en prest som er bundet til en regel som han lever etter. Uttrykket regelbundne korherrer skriver seg fra 1000- og 1100-tallet da endel korherrer begynte å avlegge fattigdomsløfter – disse ble kalt regelbundne korherrer, mens de som fortsatte å leve som før ble kalt sekulære korherrer.

< Til toppen >

 

Hvilken regel følger korherrene?

Korherrene lever etter Augustins regel. Augustin, som var biskop av Hippo, skrev denne regelen for at han og prestene hans skulle leve i fellesskap.

For å lese Augustins regel  <klikk her >.

< Til toppen >



 

Because nothing makes for good religious so much as conformity to the spirit of the one who gave them their Rule, we should try to live in the spirit of St. Augustine, a spirit of gentleness and mildness. 

You are a canon regular: make it you aim to possess this spirit, so characteristic of your Order.

-- The Handbook of Augustinian Spirituality by Johann Georg Grüber

 

Hvem grunnla da augustinerkorherreordenen?

Til forskjell fra fransiskanerne eller dominikanerne som kan peke på Frans av Assisi og St. Dominikus som grunnleggere, kan ikke augustinerkorherrene peke på en bestemt ordensgrunnlegger, fordi vår levemåte stammer fra den tidlige Kirken.

Derfor hevder augustinerkorherrene at det i siste instans er Vår Herre Jesus Kristus og apostlene og deres levemåte i fellesskap i den tidlige Kirken som ligger til grunn for korherrenes fellesskapsliv, før det hadde noe navn eller regel. Dette var den første formen for ordensliv for presteskapet i Vestkirken.

Dette bør ikke være overraskende. Kirken har jo ofte gitt navn til tradisjoner og praksiser lenge etter at Kristus betrodde disse til apostlene. For eksempel har jo Kirken alltid har trodd på Treenigheten, selv lenge før ordet Treenighet ble tatt i bruk for å beskrive denne troen!
 

< Til toppen >





 Augustin belærer ordenene.
I tillegg til augustinerkorherrene, følger også mange andre ordener Augustins regel
og ser på ham som inspirasjonskilde og foregangseksempel.

 

 

Hvordan forstår korherrene fellesskapslivet?

I tradisjonen etter Augustin er livet i fellesskap å gå sammen til Gud som prester og ordensbrødre. Selv om korherrene lever ut sine kall på, på mangfoldig vis er alle disse basert på Augustins regel som gir en visjon om et liv i fellesskap for prester, og som viser prinsippene for hvordan denne levemåten er mulig. Hvert hus eller kongregasjon er i tillegg veiledet av en konstitusjon som trekker opp spesifikke regler for fellesskapslivet etter tid og sted.

Hovedpillarene for denne levemåten er felles bønn, felles måltider og felles eiedom, uttrykk for at man vil være ett i sjel og sinn og samme søke veien til Gud.
 

How good and pleasant it is, when brothers live in unity.

-- Ps. 133:1


 

< Les mer om augustinerkorherrens kall >
 

< Til toppen >

"First, the reason that you are gathered together in one is that you dwell with concord in the house: and that you possess but one soul and one heart in God."

Here, in the first place, we have counsel regarding unity and agreement: such agreement, namely, as will arise, from living together in God.  To unite with others for any bad purpose would itself be evil; but an agreement to do good, to pursue justice, and to serve God is productive of much good.  This is the end for which we are gathering in one: namely, that we may have one spirit and one soul in the service of God.  And therefore the command is that we dwell together in the same house and have but one soul and one heart in God.

-- -- An Explanation of the Rule of St. Augustine by Hugh of St. Victor

 

Hvorfor mottar en korherre et nytt navn?

Det nye navnet representerer inntredenen i livet som ordensmann. Dette forteller mannen og alle andre at det som nå betyr noe er identiteten som ordensmann. Han har lagt fortiden bak seg, og ser nå fremover til en fremtid med Gud som sitt mål.

I Bibelen er navngivning en viktig og hyppig hendelse. Det nye navnet understreker en radikal nyorientering mot Gud.
 

< Til toppen >

 

 

Hvorfor tiltales korherrene med ”Dom”?

”Dom” er en tradisjonell tiltaleform som fortsatt brukes i de ”gamle” ordenene (benediktinere, augustinerkorherrer, cisterciensere osv.). Det er en kortform for det latinske ordet ”dominus”, som betyr herre. Tittelen brukes om alle medlemmene av ordenen, uansett om de er ordinert, har avlagt evige løfter eller ikke.

I østerriksk sammenheng blir tiltaleformen oversatt på to måter. For en ordinert prest oversettes det til tysk med ”Hochwürdige Herr”, som på norsk betyr ”høyverdige herre”. For ikke-ordinerte medlemmer er tiltalen på tysk ”Ehrwürdiger Herr”, som kan oversettes med noe sånt som ”ærverdige herre”.

I Stift Klosterneuburg brukes vanligvis ikke tiltalen ”broder”, ”frater”, eller ”fader”.

Når det gjelder tiltalen ”fader”, er ikke denne tiltaleformen så vanlig i de tysktalende landene. I engelsktalende land er denne tiltalen imidlertid vanlig blant korherrer.
 

< Til toppen >

 

Hvorfor bærer korherrene ordensdrakt?

Ordensdrakten synliggjør avgjørelsen om å bære Kristus hver dag. Det er også en påminnelse om at korherren ikke bare er tilegnet til Gud gjennom hva han gjør, men også gjennom hvem han er: er prest og ordensmann.

Når en mann blir tatt imot i kommuniteten som novise, blir han ikledd korherrenes ordensdrakt.
 

< Til toppen >

 

Hva består ordensdrakten av i dag?

En sort prestekjole, et mavebelte, en hvit snipp/krage og det lange, rare hvite tøystykket.

< Les mer om utviklingen av ordensdrakten >

< Til toppen >

 

Men hva er det rare hvite tøystykket?

Det kalles et ”sarozium”, og har faktisk en dyp åndelig betydning.

Ordet sarozium kommer fra det latinske ”sacrum rochettum”, som kan oversettes med hellig rochett (korskjorte). Det viser korherrenes hengivenhet til tilbedelsen av Gud gjennom Den hellige liturgi.

 

Fader Aldo Tapparo, sognepresten i Royal Leamington Spa, Storbritannia, og Dom Clemens.

De første augustinerkorherrene bar til enhver tid både en hvit prestekjole og en hvit korskjorte. Gjennom årene har ordensdrakten blitt modifisert av praktiske hensyn. Den hvite drakten ble sort, og korskjorten ble forminsket ned til hva den er i dag: et sarozium.

Saroziet har blitt en integrert del av ordensdrakten fordi det understreker korherrens hengivenhet til gudstjenesten – ikke bare når han er i kirken, men uansett hvor han er. I kirken fjernes saroziet om erstattes med en korskjorte.
 

< Les mer om korherrenes liturgiske spiritualitet >

< Til toppen >

 

Hva gjør augustinerkorherrene?

En korherre gjør det som følger av hans kall til prest som lever i et fellesskap.

Han er derfor først og fremst forpliktet til å bygge opp om og støtte livet i fellesskap som han deler med brødrene han lever sammen med. Denne måten å leve på fremmes gjennom feiringen av tidebønnene og Den hellige messe, samt deltagelse i felles måltider, samtale og rekreasjon. Det er gjennom denne levemåten at han vokser i hellighet og mottar oppmuntringen han trenger for å gjennomføre sin prestetjeneste.

Når det er nødvendig, kan en korherre for en periode leve utenfor klosteret, for eksempel i menighetens prestebolig. Men også da må han prøve å delta i fellesskapets liv så godt som detlar seg gjøre. De som lever utenfor klosteret bør også regelmessig vende tilbake til klosteret for å delta i bønn, måltider og brorskap, slik at også disse kan få styrke fra kilden til sitt kall som korherrer.

Siden en korherre også er prest, er han betrodd Kirkens apostolat. For de fleste betyr dette å drive pastoralt arbeid, det vil si feiringen av Den hellige liturgi og sakramentene, katekese, sykebesøk, undervisning av konvertitter, osv. Andre kan ha andre oppgaver. Uansett står man i tjenesten alle så lenge helse og alder tillater det.
 


< Til toppen >

 

Vil jeg gjennom denne levemåten finne veien til hellighet?

Augustinerkorherrenes kall er en gave som Gud gir for å helliggjøre menn som Han har valgt til å være sine prester. Korherrenes vei til hellighet finner sted gjennom livet i fellesskap under veiledning av den Hellige Ånd. Gjennom sitt kall til å etterligne Kristus i Hans liv og virke, blir korherren utfordret til å legge fra seg egenkjærlighet, og å søke fullkommenhet gjennom vedvarende utøvelse av nestekjærlighet.

Dette er et prosjekt for livet. Ingen er fullkomme når de trer inn i klosteret, og en vil bli skuffet dersom en forventer seg et hus bestående utelukkende av helgener. Livet som korherre finnes for å hjelpe syndere på veien til helliggjørelse. Det er nødvendig med ydmykhet og ærlighet og en søken etter omvendelse og forsoning. Denne vanskelige veien blir imidlertid enklere, ja til og med full av glede, fordi man er sammen med andre som søker etter den sammen helliggjørelsen og støtter hverandre på veien til Gud.
 

There is one sure way of achieving perfection and it consists in this: to meditate, over and over again, on the life of our teacher, Jesus Christ. You should be constantly reading two books, as it were. The first contains the life of Christ, and the second, a copy of the first, contains an account of your own life, patterned after his example. This exercise is useful for a number of reasons, but especially because the example of Christ, unlike the example of other people's lives, not only shows you the way, but gives you the strength to follow it.  Jesus Christ, when he sees you ready and willing to follow him in all things, gives you the grace and strength to do so.  He lights up your path in a hundred different ways, and he reveals wonderful mysteries to you, in proportion to your readiness to follow him closely.

-- Bl. Alanus de Solminihac

< Til toppen >

Har denne levemåten frembragt noen helgener?

Gjennom korherrenes levemåte har den Hellige Ånd frembragt utallige ukjente helgener, så vel som de tallrike helgenene som æres av Kirken og i liturgien. Disse er vitnesbyrd om visdommen som ligger i levemåten, i tillegg til Guds nåde, Han som gjør syndere til sine sønner og døtre.

< Les mer om hellige og salige korherrer >

 

< Til toppen >

 

Hvor går jeg nå? Hvor går jeg videre?

Her er noen forslag: