Konføderasjonen av regelbundne augustinerkorherrer

Den 4. mai 1959 grunnla den salige pave Johannes XXIII (på høyre side) Konføderasjonen av regelbundne augustinerkorherrer gjennom sitt apostoliske brev Caritas Unitas i forbindelse med 900-årsjubileet for Det første laterankonsil. Som sin forgjenger pave Gregor VII , ønsket han å fremme fellesskapslivet for prester. Han brukte de samme fremgangsmåtene som Det første laterankonsil: formaning, ikke lovgivning. Konføderasjonen er en sammenslutning av nestekjærlighet som binder ni kongregasjoner av regelbundne korherrer sammen for gjensidig hjelp og støtte.

Da konføderasjonen ble grunnlagt i 1959 besto den av fire kongregasjoner:

Den lateranske kongregasjon Forløseren (Roma, Italia)
Den østerrikske kongregasjon
Kongregasjonen St. Nikolas og St. Bernhard av Mont Joux (Grand Saint-Bernard, Sveits)
Kongregasjonen St. Mauritius av Agaunum (Canton Valais, Sveits)

Siden har andre korherrer meldt seg inn i konføderasjonen:

Windesheimkongregasjonen (Paring, Tyskland)
Kongregasjonen Den ubesmittede unnfangelse (Roma, Italia)
Kongregasjonen Maria, Forløserens mor (La Cotellerie, Frankrike)
Kongregasjonen Brødre av fellesskapslivet (Maria Brunnen, Tyskland)
St. Victor-kongregasjonen (Champagne, Frankrike)

Primasabbeden, som velges av alle kongregasjonene for en seksårsperiode, arbeider for å formidle kontakt og gjensidig samarbeid mellom de forskjellige kommunitetene av augustinerkorherrer i Den katolske kirke. Eksempler på slikt samarbeid inkluderer blant annet produksjonen av en kalender for liturgiske fester, fremme av kall og forskning på korherrelivet.

Den nåværende primasabbed, Maurice Bitz, abbed i klosteret St. Pierre og generalabbed for kongregasjonen St. Victor, ble valgt i juli 2004 til å styre konføderasjonen de neste seks årene.